Hva er dronekrigen

Ikke-statlige aktørers bruk av kommersielt tilgjengelige droner

Larry Friese har i samarbeid med N.R Jenzen-Jones og Michael Smallwood publisert en spesialrapport om bruken av kommersielt tilgjengelige droner. De har analysert hvordan denne teknologien brukes i krigssammenheng både av militære og ikke-statlige aktører. De har også tatt for seg hvordan droner kan brukes til jordbruk og humanitært arbeid. Denne artikkelen fokuserer på hvordan ikke-statlige aktører benytter seg av teknologien.

Tidlig bruk av ubemannede flyvåpen
Den første gruppen vi kjenner til begynte å eksperimenterte med små ubemannede flyvåpen på begynnelsen av 1990 tallet. Det var den Japansk apokalyptiske gruppen Aum Shinrikyo. Organisasjon, som er kjent for terrorangrepet på Tokyos undergrunnsbane i 1994, testet et fjernstyrt helikopter med spraysystemer for nervegass. Al-Qaeda har påstått at de har modifisert kommersielle droner for bruk i terrorangrep, rettet mot George W. Bush og andre verdensledere. Det har i nyere tid blitt oppdaget flere planlagte angrep med droner som ikke har blitt utført.

Rapporten peker på hvordan flere terrorangrep har blitt forhindret i USA. Christopher Paul, en amerikaner som ble trent av al- Qaeda i Afghanistan, ble funnet skyldig i å planlegge terrorangrep i USA og Europa. Paul skal ha forsket på bruken av modellhelikoptre og modellbåter som potensielle leveringsplattformer for eksplosive enheter. I 2011 ble en annen amerikansk borger, Rezwan Ferdaus tatt for å planlegge terror. Hans hensikt var å fly fjernkontrollerte modellfly med eksplosiver inn i amerikanske regjeringsbygninger.

I Ukraina har både det ukrainske militæret og ikke-statlige aktører tatt i bruk ubemannede flysystemer. Droner har særlig blitt brukt til å observere motstanderen. Separatistene har også brukt droner til voldelige formål. Rapporten viser til at separatister har brukt ubemannede flysystemer til å slippe håndgranater på ukrainske soldater.

Det mest betydningsfulle antall kommersielle droner har blitt utplassert av ikke-statlige aktører i Syria, Irak og langs den østlige grensen av Libanon, i hovedsak siden midten av 2014. Den Islamske Stat (IS) er ansvarlig for en stor andel av disse luftfartøyene.

IS sin bruk av droner er tydelig i deres mange propagandafilmer. Det framstår som om dissa i hovedsak brukes til etterretning og innhentning av informasjon. I august 2014 publiserte gruppen en video som viste bruken av flere droner over Tabqa-flybasen. Like etter ble området okkupert av IS-styrker. Bildene var for utydelige til å uthente taktisk informasjon, men ga IS et generelt bilde av anleggets struktur, geografi og forsvarsposisjon.

Rapporten nevner også at IS har truet med å angripe mål i Israel med droner. Det er sannsynlig at organisasjoner som IS fester symbolsk verdi til bruken av ubemannede flysystemer i krig, spesielt i områder hvor slik teknologi historisk sett har blitt brukt av mektigere motstandere, som USA og Israel. Forskerne mener det er en viss prestisje knyttet til det å operere droner.

Det er også noen ikke-statlige aktører som planlegger å bruke droner til humanitære formål. De ønsker blant annet å levere forsyninger til Aleppo via lufta. Problemet med den type bruk er at sjansen er stor for at humanitære droner havner i hendene på bevæpnede styrker på bakken.

I Mexico har ubemannede flysystemer blitt brukt til å transportere narkotika til USA. I 2014 ble det estimert at 150 smuglerfly ble fløyet over grensen. I fremtiden, når droner kan transportere større mengder, anslår rapporten at denne formen for smugling vil bli mer attraktiv.

I Libya, Pakistan og Colombia har det også blitt oppdaget fjernkontrollerte fly som hovedsakelig har innhentet informasjon eller blitt brukt til å overvåke områder.

Trender
Rapporten slår fast at ikke-statlige aktører vil ta i bruk hvilken som helst tilgjengelig droneteknologi. Ikke-statlige aktørers økende bruk av kommersielt tilgjengelige ubemannede flysystemer går hånd i hånd med den synkende prisen på og tilgjengeligheten av teknologien, som sannsynligvis vil være hoveddrivkraften bak oppkjøp av disse systemene. Andre grunner kan være den omfattende bruken av slike systemer av NATO-styrker, den økende profileringen av slike systemer i media, radikalisering av vestlig ungdom, regional utvikling i droneteknologi og spredningen av slik teknologi til bevæpnede styrker i utviklingsland.

Kommersielle ubemannede flysystemer kan kjøpes av ikke-statlige aktører direkte fra produsentene. Mange av disse selskapene er tilstede på nettet og tilbyr frakt til hele verden. I noen tilfeller er dronesystemer tilbudt gratis av individer eller organisasjoner som støtter de ulike gruppene. Langs den libanesisk-syriske grensen har flere blitt arrestert fordi de har prøvd å smugle droner inn i konfliktområdet. Derfor ønsker libanesiske myndigheter å overvåke og kontrollere salget av droner.

Forskerne bak rapporten mener at distribusjonen av kunnskap gjennom internett, har gjort det relativt enkelt å finne instruksjoner for hvordan man operer og forbedrer ubemannede flysystemer. Overvåkning og informasjonshenting er og vil sannsynligvis forbli hovedoppgavene til disse systemene, som blant annet kan assistere i å identifisere mål.

Nasjonal og internasjonal kontroll
Eksisterende eksportkontroll av våpen og annet militært materiell dekker generelt ikke kommersielt tilgjengelige ubemannede flysystemer. Et alternativ kan være å innføre økonomiske sanksjoner mot stater som er kjent for å forsyne ikke-statlige aktører med droneteknologi. I november 2015 ga USA bøter til to kinesiske bedrifter og en libanesisk bedrift, mistenkt for å forsyne Hezbollah med droneteknologi. Den libanesiske regjeringen har begynt å overvåke salg av ubemannede flysystemer og krever at sivile kjøpere har tillatelse fra militæret før de får kjøpe visse dronedeler.

Ulike tiltak har blitt diskutert og akseptert i flere land i verden, men det er store utfordringer tilknyttet implementeringen av disse tiltakene. Rapporten forklarer at utviklingsland vil bli utsatt for press for å åpne markedene for selskaper som selger teknologien eller dronene, eller risikere at selskapene fokuserer på konkurrerende nasjoner. Den største utfordringen vil bli å finne en global tilnærming til eksportkontroll. En betydelig andel av dronene som har havnet i hendene på ikke- statlige aktører er produsert i Kina, og derfor vil eksportkontroll kun i vestlige stater ha liten effekt.

En annen utfordring er knyttet til hvordan sivile bruker droneteknologi. Hver nasjon må finne en balanse mellom lovlig bruk for sivile formål og innstramminger for å hindre uønsket bruk. Mange nasjoner kontrollerer allerede programvare relatert til ubemannede flysystemer, men finner det vanskelig å stramt kontrollere autopilotsystemer og sensorer fordi mange av de samme komponentene finnes i forbrukerelektronikk, som smarttelefoner.

Bekjempe ubemannede flysystemer
Flere systemer har blitt utviklet for å håndtere truende eller ulovlig bruk av droner. Rapporten viser til at flere militære enheter allerede har introdusert teknologi som kan spore, identifisere og engasjere ubemannede systemer. Men dagens metoder for bruk av missiler og lasere er både kostbare og klønete for bruk i bebygde sivile områder.

Politiet i Tokyo har tatt i bruk en flåte av ubemannede flysystemer med et nett, som fanger mistenkelige droner. I Nederland utforskes muligheten til å bruke trente rovfugler.

Konklusjon
Rapporten konkluderer med at droneteknologi brukt av ikke-statlige, bevæpnede aktører gir grunn til bekymring. Historisk sett har bruken av droner av ikke-statlige aktører vært sporadisk og lite utviklet. I pågående konflikter i Midtøsten og Ukraina har derimot ikke-statlige aktører utnyttet globale framskritt i kapabilitet og tilgjengelighet av kommersielle droner. Det er tydelig at stridende i mange av disse konfliktområdene ser nytten av denne teknologien og setter pris på funksjonene som stadig utvikles. Andre grupper, inkludert kriminelle, ser lignende fordeler.

Forbedringer i design, materialer og nyttelast har gjort moderne systemer mindre og enda lettere å transportere. Integrasjonsmuligheter med enkelt tilgjengelig elektronikk, som smarttelefoner, gir rask funksjonsutvikling, i tillegg til å gjøre systemene enklere å styre. Mange tradisjonelle produksjonsbarrierer har blitt senket ettersom nye produksjonsmetoder som additiv produksjon (3D-printere), blir tilgjengelig. Tilgang til kunnskap og finansiering blir stadig større på grunn av åpne kilder og crowdfunding-bevegelser.

Plattformer hovedsakelig brukt til overvåkning og etterretning, spesielt videokameraer, vil forbli den dominerende typen nyttelast for kommersielle forbrukere og militære droner. Videoteknologi til fortsette å utvikle seg parallelt med forbrukerelektronikk. Infrarøde kameraer er og vil sannsynligvis forbli en foretrukket nyttelast på grunn av sivile bruksområder og militære nytte. Ikke-dødelige offensive nyttelaster er allerede en realitet for politioperasjoner og militære smådroner. Fremskritt innen minatyrisering av PGMs og integrering av ammunisjon for små plattformer avanserer i raskt tempo. Improviserte eksplosive leveringsenheter kan bli stadig mer vanlig. Offensiv nyttelast som potensielt er tilgjengelig for ikke-statlige aktører inkluderer håndvåpen, forskjellige typer eksplosiver, kjemiske eller biologiske midler og radioenheter for elektronisk krigføring og digitale angrep.

Det foregår en betydelig utvikling av kommersielle droner, og statlige og militære utviklere og forbrukere søker å forbedre batterier og sensorer. Sverming ved bruk av små droner gir flere fordeler, blant annet behov for færre piloter, muligheten for lavere kostnader og reduserte krav for kommunikasjon over avstand.

Militæret er for øyeblikket primærdrivkraften for denne teknologien. Sømløs luftområdeintegrering er nødvendig for operasjoner som foregår utenfor det visuelle synsfeltet. Ubemannede flysystemer må være i stand til å oppdage andre luftfartøyer i nærheten, sanse om de er en trussel og deretter manøvrere for å unngå kollisjon med tilsvarende effektivitet som et bemannet luftfartøy. Utviklingen på dette feltet vil være avhengig av utvikling innen minatyrisering av nøkkelkomponenter og kontrollerende programvare. Statlige og militære brukeres bekymringer og prioriteringer rundt håndteringen av luftområder er ikke nødvendigvis reflektert av produsenter for det kommersielle markedet.

Rapporten hevder det er sannsynlig at vi vil se en økning i kvantitet, variasjon og evner hos kommersielle droneplattformer tatt i bruk av ikke-statlige aktører. Hvorvidt disse aktørene er i stand til å opprettholde en varig drone-kapabilitet, spesielt med tanke på mer avanserte systemer under utvikling, kan være avhengig av arbeidet som gjøres for å hindre spredning av denne teknologien.

Enhver innsats for å hindre spredning vil sannsynligvis møte store utfordringer, primært tilknyttet bruken av teknologi som komprimerer kommersielle dronesystemer. Nasjonale tilnærminger til regulering kan vise seg å være nyttige med hensyn til å innføre spesifikke sanksjoner eller forbud rettet mot ikke-statlige aktører, deres agenter og samfunn som støtter dem. Sikring av samarbeidet mellom produsenter og forhandlere og tiltak for å engasjere kommersielle aktører og hobbymiljøer, vil sannsynligvis være nødvendig for å oppnå suksess ved sprednings-forhindrende tiltak.

Teknisk kontroll er et annet alternativ for de som ønsker å kontrollere bruken av droner. Uformell teknisk kontroll er allerede brukt av noen produsenter. Denne fremgangsmåten har derimot sine restriksjoner. Spesielt ikke-statlige aktører kan ønske å fjerne eller omgå kontroll som begrenser hvor og hvordan de kan operere ubemannede flysystemer.

Våpen, trening og doktriner som har til formål å bekjempe droner vil sannsynligvis få økt finansiering fra militær og privat sektor. Utvikling av kostnadseffektive tiltak for å møte kommersielle droner vil sannsynligvis bli hovedfokuset til denne industrien. Taklingen av dronetrusler innenfor sivile områder har behov for nye måter å tenke på, som minimaliserer faren for sivile tap.

Ikke-statlige aktører vil fortsette å bruke kommersielle droneplattformer for å støtte forskjellige typer oppdrag. Disse vil sannsynligvis i all hovedsak forbli relatert til overvåkning og etterretning, rettet mot informasjon som det på andre måter ville vært vanskelig eller umulig for slike grupper å få. I tillegg vil bruken av droneplattformer av enhver type kunne fungere som en propagandaseier for disse gruppene.

Mens noen ikke-statlige aktører får mer erfaring med å bruke droneplattformer, vil ny og teknisk avanserte bruksmåter utvikles. Ikke-statlige gruppers mulighet til å bevæpne kommersielle droner vil være avhengig av utviklingen av ammunisjon for militære droner og spredningen av disse våpnene. Her kan eksportkontroll spille en viktig rolle.

Skrevet av Anneli Setalo

Dronekrigen som en forlengelse av kolonialisme?

Madiha Tahir, en doktorgradskandidat fra Columbia University, har i en ny rapport satt nåtidens droneangrep i et historisk perspektiv. Hun sammenligner politikken bak dronekrigen med tiden da dagens Pakistan var en engelsk koloni.

Hun snakker om at styresettet i ”the federally Administered Tribal Areas (FATA)” langs den afghansk-pakistanske grensen ble konstruert i sin tid av britiske imperialister for å produsere og legitimere statlig vold. Det er det samme styresettet som i dag brukes for å rettferdiggjøre dronebombing.

”Stammeområdene” (FATA), er blitt beskrevet som et forbudt, fjernt og lovløst område. Dette mener Madiha blir feil. Selv om det ikke fantes noen offisiell lovregulerende etat, har FATA alltid blitt styrt gjennom lov og administrative strukturer. Britene fikk i hovedsak kontroll over området ved å bestikke lokale ledere og gi kollektive straffer. Kolonistene var dermed svært involvert i å strukturere egne lover. Det ble gitt penger til Malikene, en form for stammeledere, i hver stamme, mot at de skulle opprettholde trygghet for koloniale styrker og holde kontroll over stammeproblemer. Hvis Malikene ikke klarte dette bombet britene området ved hjel av fly. Tanken var at lovløshet på bakken rettferdiggjorde bomber fra himmelen.

Siden 2004 har amerikanske droner bombet disse stammeområdene ved hjelp av droner.

I dagens Pakistan ligger den samme logikken i bunn. Stammeområdene blir kontrollert av Frontier Crimes Regulations (FCR). FCR er basert på britenes lovgivning i området, ikke Pakistans grunnlov. Politisk utnevnte agenter kontrollerer området på vegne av presidenten. Disse agentene har urovekkende mye autoritet mens ansvarligheten er nærmest ikke-eksisterende.

Den pakistanske staten mener at ” stammene regulerer sine egne affærer i henhold til kulturelle regler og uskrevne koder, karakterisert av et kollektivt ansvar.” Madiha mener problemet med dette er at staten gjennom FCR, gir uttrykk for at kollektiv ansvarlighet er en del av stammens kultur. Gjennom FCR rettferdiggjør de at hele familier og slektskapsgrupper kan bli kollektivt straffet ved kun mistanke om ulovlig aktivitet fra et stammemedlem. Kollektive straffer kan være økonomiske sanksjoner, fengsling og død.

Før Taliban-krigeren Nek Mohammad ble drept i et droneangrep i 2004, prøvde pakistanske myndigheter å fange ham ved å innføre blokader og økonomiske sanksjoner. Disse sanksjonene ble stående flere uker etter hans død i et forsøk på å få lokalbefolkningen til å slåss mot og overgi opprørere. Disse sanksjonen skadet bedriftene i området og svekket tilliten til staten.

Madiha mener det ikke er noen tilfeldighet at alle områdene som for tiden blir bombet av amerikanske droner tidligere var kolonisert. Poenget hennes er ikke hvordan historien har ødelagt stammeområdene, men hvordan dronene er en ny måte å sortere mennesker inn i stammer på den ene siden og moderne borgere på den andre. Moderne borgere er sett på som individuelle mennesker med rettigheter, mens stammene er ”bakvendte” og må beherskes kollektivt.

Dronebomberne er avhengige av dette systemet. Bare ett av 413 drone-angrep har rammet utenfor stammeområdene. Vi kjenner ikke identiteten til de fleste døde. Det er ansett som lovlig å straffe hele grupper, arrestere dem, begrense dem og innføre portforbud. Dronene har lisens til å ikke skille mellom menneskene på bakken i disse områdene. I FATA er det akseptabelt å slippe bomber uten å erklære krig. I denne sonen har 1, 147 mennesker blitt drept, mens målet var 41 menn. Det er ingen retningslinjer for hvem som er militante, fordi det ikke har noen betydning.

Madiha trekker i den forbindelse frem utsagnet til president Obama: ”Enhver mann i militær alder, som er drept i en bombesone vil bli regnet som en militant”. Disse ordene mener hun bekrefter at USA fortsatt operer som kolonister i området. Den eneste forskjellen er at de nå bruker ”drapsmaskiner.”

Skrevet av Anneli Setalo

Tre ting du bør vite om spredningen av militære droner

Antallet land som skaffer seg militær droneteknologi øker kraftig. Denne spredningen kan øke sjansen for at noen stater velger å ty til dødelig bruk av vold. Professor og forsker Sarah Kreps ved “Council on Foreign Relations” og Cornell Universitet, forteller deg her tre ting du bør vite om spredningen av militære droner.

  1. Vi er i et ubemannet våpenkappløp:  Selv om det kun er USA, israel og Storbritannia som i dag bruker væpnede droner i krig, er mange andre land på vei mot å skaffe seg slik teknologi. Kina og Iran er to land som har satset mye på deres væpnede dronekapasitet, sier Kreps. Flere land i Midtøsten og Asia er også i en anskaffelsesprosess når det kommer til dronesystemer lignende USAs.
  2. Terskelen for konflikt senkes: Spredningen av droneteknologi som ikke setter piloters liv i fare, kan føre til at flere stater oftere tyr til dødelig midler. Om andre land skal bruke droner på samme måte som USA har gjort de siste årene, vil vi sannsynligvis se stater utføre angrep på tvers av grenser, sier Kreps. Dette vil bli tydelig i Øst-Asia, Midtøsten, Kaukasus, Afrika og andre konfliktområder.
  3. Det er mulig å begrense spredningen av væpnede droner: Den internasjonale overføringen og handelen med væpnede droner er regulert av “the Missile Technology Control Regime” (MTCR), dannet i 1987. Men dette kontrollregimet er ikke-bindende og mange land som ønsker væpnede droner er ikke medlem av MTCR. I tillegg til å følge MTCR-retningslinjene, bør USA også tenke på hvilke standarder de legger for andre lands bruk av væpnede droner i sin dronekrig og targeted killings-politikk, der drap begås på bakgrunn av utseende og oppførsel observert av dronen, sier Sarah Kreps.

Vil du vite mer om spredning av militære droner? Les Sarah Kreps og Micah Zenkos sak “The next drone wars – preparing for proliferation” på Foreignaffairs blogg her.

Norges rolle

Den militære droneindustrien er internasjonal: Deler, komponenter og våpenteknologi lages i ulike land før dronen settes sammen i ett land, oftest i USA eller Israel. Flere titalls norske bedrifter leverer teknologi og våpenutrustning til dronekrigen, stadig flere kommer til. Norske deler og teknologi er avgjørende for droneangrepene i land som Pakistan og Jemen. Alle deler og teknologi til militære droner er krigsmateriell, og slikt materiell må alltid godkjennes av det norske Utenriksdepartementet før det kan eksporteres. Myndighetene har altså full kontroll over droneeksporten, men tar ikke ansvar.

Norske myndigheter støtter i tillegg de militære dronebedriftene på flere måter: Norske utenriksstasjoner skaffer norsk droneindustri sine første militære kontrakter. Her hjemme støtter Forsvarsdepartementet, Innovasjon Norge og Forsvarets Forskningsinstitutt forskning og utvikling nødvendig for militær droneeksport. Slik sørger staten for en militarisering av norsk droneindustri. Fredslaget ønsker at norske myndigheter tar tydelig avstand fra dronekrigen og at norsk droneindustri skal produsere teknologi verden har bruk for, og ikke bidra inn i det globale våpenkappløpet i militær droneindustri.

Krev at norske myndigheter tar avstand fra dronekrigen og stanser bidragene til dronekrig her!

 

Norsk militær droneindustri: En oversikt

I kartet og tabellen under finner du informasjon om et utvalg norske militære dronebedrifter. Saken oppdateres når vi får informasjon om nye militære dronebedrifter. Ønsker du å vite enda mer om disse bedriftene? Les vår rapport “Dronene kommer!” her!

Navn på bedrift Beskrivelse
Chemring Nobel Norge bidrar til både USAs og Israels bruk og utvikling av kampdroner gjennom Hellfiremissilet som er den mest brukte raketten i dagens dronekrig. Amerikanske Lockheed Martin har siden 1999 hatt en avtale med norsk våpenindustri om komponentproduksjon for denne raketten. Chemring Nobel på Hurum eksporterer drivstoffet til USA som setter sammen selve raketten. Hellfiremissilet brukes idag av 21 land, deriblant også USA og Israel. I 2011 ble det rapportert omdronebombing av Gaza som tok menneskeliv ved minst tre anledninger. Da Israel bruker Hellfire i stort omfang til angrep fra helikoptre og droner, kan norsk våpenindustri være med å bidra til Israels okkupasjon og drap i Gaza.
NAMMO: divisjon i Arizona, USA Det Totenbaserte våpenselskapet NAMMO bidrar til bevæpning av droner internasjonalt. Nammo Talley i Arizona er en egen divisjon av den norskeide ammunisjonsprodusenten, og samarbeider med Raytheon om utvikling av stridshodet til den nye droneraketten ”Small Tactical Munition”. Denne satsningen gjøres for å utvikle mer brukelige våpen for antiterroroperasjoner av den typen USA bedriver i Pakistan og Yemen. Det første håndfaste resultatet av Raytheons satsning på mindre dronevåpen var Griffin-raketten. Denne raketten er en tredjedel av Hellfires størrelse. Innen 2010 hadde USA bestilt slike raketter for mer enn 40 millioner dollar.
Prox Dynamics Det mest spektakulære militære droneselskapet i Norge er i dag Prox Dynamics. Selskapet ligger i Asker, og har med støtte fra blant annet Forsvarsdepartementet og Innovasjon Norge utviklet en overvåkningsdrone for eksport. Høsten 2011 inngikk Prox Dynamics en avtale verdt inntil 200 millioner kroner med Storbritannia om droneeksport dit. Siden våren 2012 er disse dronene brukt i krigen i Afghanistan. Da Hufftington Post i mars 2013 lagde en presentasjon av verdens tolv fremste droneselskap, plasserte de det norske selskapet på sjetteplass. Dette viser hvordan norsk militær droneindustri er med på å drive utviklingen innen morgendagens militærdroner fremover, også internasjonalt.
Simicon Dette selskapet har laget en militær overvåkingsdrone med navnet Simicon Rotor Craft. Selskapet har særlig fokus på dronemarkeder i Sverige og De Forente Arabiske Emirater.
Sensonor  Selv om eksport av hele militære droner er i vekst, er det fortsatt flest norske dronekrigsprofittører innen komponenter og delleveranser til dronene. Sensonor AS leverer gyroer til droner.
Eidel Eidel produserer programvare som brukes i raketter som igjen blir brukt av droner. Programvaren brukes til å sikre kommunikasjonstrafikken mellom raketten og de som styrer våpensystemet på bakken.
Kongsberg gruppen Etter gjeldende planer skal NATO ha sitt dronevåpen klart i 2016. Dette skal bestå av amerikanskproduserte Global Hawk-droner stasjonert på Sicilia, og et større AirGround Survailance-system. Norske Kongsberg gruppen har levert til bakkesegmentet i dette systemet siden 1995. Dette var en viktig grunn til at Norge gikk inn med 320 millioner kroner til finansieringen av NATO-systemet i februar 2012. En direkte konsekvens av den norske pengeinnsprøytningen var at Kongsberg Defence Systems fikk en kjempekontrakt på 210 millioner kroner i mai 2012. Den norske bedriften skal i følge denne kontrakten levere programvare for håndtering av informasjon fra Global Hawk-dronene over de neste tre og et halvt år.
Applica Er med i NATO-planene som følge av Kongsberg gruppens storkontrakt. I april 2013 gikk Applica inn som en av underleverandørene til Kongsberg Defence. Selskapet inngikk da en kontrakt med Kongsberg om levering av løsninger for datalagring til NATOs Global Hawk-droner.
SvalSat Kongsberg Satellite Services leverer gjennom selskapet Svalsat på Svalbard satellittsignaler som brukes til å styre amerikanske droner i Afghanistan og Irak.
Kongsberg Devotek Kongsberg Devotek har utviklet og levert hovedgir og halegir for Saab Skeldar V-150-dronen. Skeldar V-150 skal brukes både til sivile og militære oppdrag.
Kongsberg Satellite Services  Kongsberg Satellite Services leverer gjennom selskapet SvalSat på Svalbard satellittsignaler som brukes til å styre droner i Afghanistan og Irak (se SvalSat, Svalbard)

 

 

 

Hva er dronekrigen?

I dag bomber USA, Israel og Storbritannia med droner i Pakistan, Afghanistan, Jemen, Somalia og Palestina. Ofrene i dagens dronekrig er ofte terrormistenkte og drepes før de får forklart seg. Alt for mange uskyldige drepes i dronekrigen. Kun 2% av de drepte er høyprofilerte terrorister. Hvem er de andre? Det man vet sikkert, er at 175 av dem er barn.

Bruk, utvikling og produksjon av militære droner øker enormt. I dag utvikler, kjøper eller bruker over 75 land droner militært, og vi ser et tiltagende våpenkappløp med droneteknologi globalt. Dette er bekymringsverdig: Droner gjør det enklere for politikerne våre å gå til krig, da de ikke risikerer egne landsmenn og får operere i juridiske gråsoner som i mindre grad gjør dem ansvarlige for drapene de begår. Avstanden mellom overgriper og offer kan også gjøre det lettere for det militære å ta liv. Ønsker vi at slik krigføring skal spre seg?

Norge er alliert i USAs dronekrig, og bidrar med utvikling og eksport av droneteknologi og krigsmateriell. Skal Norge tjene penger på USAs kriger og drap i Somalia, Jemen og Pakistan? Det er på tide med en kritisk debatt om dronekrigen og norges rolle i denne. Fredslaget vil at Norge skal ta avstand fra dronekrigen og stanse norske bidrag til dronekrig.

Krev en stans i dronekrigen og de norske bidragene her!

Les mer i vår informasjonsbrosjyre om dronekrigen og de norske bidragene her:

dronebrosjyre foran design