Month: February 2016

Dronekrigen som en forlengelse av kolonialisme?

Madiha Tahir, en doktorgradskandidat fra Columbia University, har i en ny rapport satt nåtidens droneangrep i et historisk perspektiv. Hun sammenligner politikken bak dronekrigen med tiden da dagens Pakistan var en engelsk koloni.

Hun snakker om at styresettet i ”the federally Administered Tribal Areas (FATA)” langs den afghansk-pakistanske grensen ble konstruert i sin tid av britiske imperialister for å produsere og legitimere statlig vold. Det er det samme styresettet som i dag brukes for å rettferdiggjøre dronebombing.

”Stammeområdene” (FATA), er blitt beskrevet som et forbudt, fjernt og lovløst område. Dette mener Madiha blir feil. Selv om det ikke fantes noen offisiell lovregulerende etat, har FATA alltid blitt styrt gjennom lov og administrative strukturer. Britene fikk i hovedsak kontroll over området ved å bestikke lokale ledere og gi kollektive straffer. Kolonistene var dermed svært involvert i å strukturere egne lover. Det ble gitt penger til Malikene, en form for stammeledere, i hver stamme, mot at de skulle opprettholde trygghet for koloniale styrker og holde kontroll over stammeproblemer. Hvis Malikene ikke klarte dette bombet britene området ved hjel av fly. Tanken var at lovløshet på bakken rettferdiggjorde bomber fra himmelen.

Siden 2004 har amerikanske droner bombet disse stammeområdene ved hjelp av droner.

I dagens Pakistan ligger den samme logikken i bunn. Stammeområdene blir kontrollert av Frontier Crimes Regulations (FCR). FCR er basert på britenes lovgivning i området, ikke Pakistans grunnlov. Politisk utnevnte agenter kontrollerer området på vegne av presidenten. Disse agentene har urovekkende mye autoritet mens ansvarligheten er nærmest ikke-eksisterende.

Den pakistanske staten mener at ” stammene regulerer sine egne affærer i henhold til kulturelle regler og uskrevne koder, karakterisert av et kollektivt ansvar.” Madiha mener problemet med dette er at staten gjennom FCR, gir uttrykk for at kollektiv ansvarlighet er en del av stammens kultur. Gjennom FCR rettferdiggjør de at hele familier og slektskapsgrupper kan bli kollektivt straffet ved kun mistanke om ulovlig aktivitet fra et stammemedlem. Kollektive straffer kan være økonomiske sanksjoner, fengsling og død.

Før Taliban-krigeren Nek Mohammad ble drept i et droneangrep i 2004, prøvde pakistanske myndigheter å fange ham ved å innføre blokader og økonomiske sanksjoner. Disse sanksjonene ble stående flere uker etter hans død i et forsøk på å få lokalbefolkningen til å slåss mot og overgi opprørere. Disse sanksjonen skadet bedriftene i området og svekket tilliten til staten.

Madiha mener det ikke er noen tilfeldighet at alle områdene som for tiden blir bombet av amerikanske droner tidligere var kolonisert. Poenget hennes er ikke hvordan historien har ødelagt stammeområdene, men hvordan dronene er en ny måte å sortere mennesker inn i stammer på den ene siden og moderne borgere på den andre. Moderne borgere er sett på som individuelle mennesker med rettigheter, mens stammene er ”bakvendte” og må beherskes kollektivt.

Dronebomberne er avhengige av dette systemet. Bare ett av 413 drone-angrep har rammet utenfor stammeområdene. Vi kjenner ikke identiteten til de fleste døde. Det er ansett som lovlig å straffe hele grupper, arrestere dem, begrense dem og innføre portforbud. Dronene har lisens til å ikke skille mellom menneskene på bakken i disse områdene. I FATA er det akseptabelt å slippe bomber uten å erklære krig. I denne sonen har 1, 147 mennesker blitt drept, mens målet var 41 menn. Det er ingen retningslinjer for hvem som er militante, fordi det ikke har noen betydning.

Madiha trekker i den forbindelse frem utsagnet til president Obama: ”Enhver mann i militær alder, som er drept i en bombesone vil bli regnet som en militant”. Disse ordene mener hun bekrefter at USA fortsatt operer som kolonister i området. Den eneste forskjellen er at de nå bruker ”drapsmaskiner.”

Skrevet av Anneli Setalo