Month: November 2015

Storbritannias første dronelikvidasjon

I august i år foretok Storbritannia for første gang målrettede likvidasjoner ved hjelp av droner. Britisk droneaktivitet har økt kraftig det siste året, spesielt i Irak og Syria, men dette var, i alle fall offisielt, det første tegnet på en ny kurs i Storbritannias dronekrig.

Kampen mot IS
Det første målet for Storbritannias program for målrettede dronelikvidasjoner var den 21 år gammel britiske statsborgeren Reyaad Kahn, som kjempet for IS i Syria. Ruhul Amin, også han britisk statsborger, og en uidentifisert mann, ble også drept i angrepet. De tre mennene ble henrettet av en Reaper-drone utenfor den syriske byen Raqqa 21. august. Tre dager seinere ble en tredje britisk statsborger, Junaid Hussain, drept i et felles britisk og amerikansk droneangrep. Cameron uttalte i ettertid at han er forberedt på å gjøre det samme igjen for å konfrontere trusler mot Storbritannia, samme hvor de måtte oppstå.

Regjeringen rettferdiggjorde først angrepene som selvforsvar mot nært forestående terrorangrep. I et brev til FN endre regjeringen seinere forklaringen, og hevdet at angrepet var et ledd i forsvaret av Irak, hvor britiske styrker er utstasjonert etter invitasjon fra den irakiske regjeringen.

På tynn is
Det er imidlertid visse problemer knyttet til regjeringens forsøk på å rettferdiggjøre likvidasjonene. Når det gjelder påstanden om at mennene ble drept i selvforsvar, hevdet regjeringen å ha bevis for planlagte terrorangrep, men da disse bevisene ikke har blitt offentliggjort er det vanskelig å vurdere hvorvidt dette stemmer. Det planlagte terror-angrepet som lå til grunn for likvidasjonen av Reyaad Khan, skulle i følge kilder i regjeringen utføres mot den britiske Dronningen under et arrangement som allerede var avsluttet da Khan ble drept, så det er vanskelig å se hvordan dette angrepet kunne være nært forestående. Opplysninger om at Khan skal ha blitt plassert på en drapsliste i august taler også imot at henrettelsen kom som svar på en umiddelbar trussel.

For å kunne klassifiseres som selvforsvar må likvidasjonen utføres for å avverge en trussel som er nært forestående, overveldende, og umulig å avverge på andre måter. Det er så langt ikke mye som tyder på at likvidasjonen kan rettferdiggjøres som selvforsvar under internasjonal lovgivning.

Når det gjelder argumentet om at mennene ble likvidert for å forsvare Irak, oppstår det også her problemer. Britiske styrker er, som nevnt, utstasjonert i Irak etter invitasjon fra landets regjering, men Storbritannia er ikke blant partene i konflikten i Syria. Et angrep på IS inne i Syria som del av forsvaret av Irak åpner for spørsmål om hvorvidt dette er lovlig under internasjonal lovgivning. Philippe Sands, ekspert på internasjonal rett ved University College i London, har slått fast dette ikke er lovlig, og at regjeringens angrep på mål i Syria er et brudd på internasjonal lovgivning.

De juridiske aspektene ved angrepet skal nå granskes av parlamentets etterretnings- og sikkerhetskomité og menneskerettighetskomité.

Motstand
Endringen i Storbritannias dronepolitikk har blitt møtt med misnøye i flyvåpenet. Air Marshal Iain McNicoll, tidligere assisterende Øverstkommanderende for operasjoner ved luftforsvarets hovedkvarter, er blant dem som ikke deler regjeringens oppfatning om at droneangrepene er lovlige. Flere offiserer har uttrykt bekymring for at Storbritannia nå ser ut til å bevege seg enda nærmere en dronepraksis satt i system av USA, med en bruk av målrettede henrettelser som kan være i strid med internasjonal rett og dermed i teorien åpne for rettslig forfølgelse av britiske droneoperatører.

Offiserer i flyvåpenet har i tillegg advart regjeringen om at dronepiloter arbeider svært lange dager under stort press, og har begynt å vise tegn til post-traumatisk stresslidelse som følge av kaldblodige drap på mennesker på den andre siden av kloden.

Tidligere denne måneden kom det fram at en referanse til viktigheten av å handle i henhold til internasjonale lov er fjernet fra de etiske retningslinjene som gjelder for britiske statsråder. Til tross for at det er liten fare for at britiske politikere blir holdt ansvarlige for brudd på internasjonal lovgivning, kunne referanser til Storbritannias internasjonale juridiske forpliktelser i de etiske retningslinjene i alle fall minnet ministrene på at det er visse rammer de er forpliktet til å holde seg innenfor. Nå prøver de ikke engang å late som.

Universell

An MQ-9 Reaper unmanned aerial vehicle taxies after landing at Joint Base Balad, Iraq, Nov. 10. Reapers are remotely piloted and can linger over battlefields, providing persistent strike capabilities to ground force commanders. This Reaper is deployed to the 46th Expeditionary Reconnaissance and Attack Squadron from Creech Air Force Base, Nev. (U.S. Air Force photo/Tech. Sgt. Erik Gudmundson)

e standarder?
Forskere advarer mot at droner sannsynligvis vil bli brukt av terroristgrupper mot vestlige mål i løpet av relativt kort tid, ettersom teknologien blir stadig mer tilgjengelig. I Storbritannia er det allerede snakk om å utvikle et nytt forsvarsnettverk, blant annet som forsvar mot droner, bestående av missilsystemer og utstyr for å forstyrre radiofrekvensen benyttet for å styre droner.

Med nye statlige og ikke-statlige aktørers inntog på dronemarkedet må vi huske at statene som fører dagens dronekriger setter en standard som vil prege det internasjonale samfunnets spillerom for å bruke internasjonal lov til å håndtere overgrep begått under framtidige dronekriger og -angrep. Internasjonal lovgivning har så langt ikke vært til stor hjelp for å stanse droneangrep eller holde noen ansvarlig for brudd på folkeretten som resultat av droneangrep. Dersom vi forventer samme standard fra framtidens dronebrukere, er det god grunn til å utvikle forsvarssystemer.

Cameron har gitt seg selv retten til å sende droner mot mål hvor som helst i verden, på ikke-eksisterende eller svært tynt juridisk grunnlag, og uten noen form for innsyn eller demokratisk kontroll. På samme måte som under USAs dronekrig kommer uskyldige sivile, inkludert barn, til å bli drept, og det er trolig at ingen vil bli stilt til ansvar for disse drapene. Regjeringer klarer alltid å finne juridiske rådgivere som kan argumentere for at det de gjør er innenfor lovens rammer. Men dagens dronekrig skaper en presedens for morgendagens dronekriger og –angrep, en standard som senere dronebrukere også skal dømmes etter, og spørsmålet er om stater som USA og Storbritannia synes det er akseptabelt at andre lands dronebruk dømmes etter samme kriterier som deres. Svaret er sannsynligvis nei.