Month: August 2015

Dronekrigen kan slå begge veier

Apparatet rundt USAs dronekrig er stort, og skaper en spredning av ansvar og moralsk distansering som gjør at mange av de involverte mister forståelsen for konsekvensene av sine handlinger. Men det er noen som tar inn over seg hva de har bidratt til. Ingen holdes ansvarlige for overgrepene begått i dronekrigens navn, men noen føler skyld.

Sivile tap og mentale sår
Dronekrigens konsekvenser for sivilbefolkningen i områdene som er rammet har blitt dokumentert av flere organisasjoner, aktivister og journalister. En nylig publisert rapport om dronekrigen i Jemen, utarbeidet av den sveitsiske organisasjonen Alkarama, dokumenterer høy forekomst av stress, paranoia, angst, søvnløshet, og andre symptomer på post-traumatisk stresslidelse, både blant individer som har blitt direkte rammet av droneangrep, og individer som bor i rammede områder.

Dette er et resultat av uvissheten og uforutsigbarheten som kommer med å leve under en konstant frykt for angrep man umulig kan beskytte seg mot. Barn mister barndommen til frykt, slutter å leke utendørs, og deres framtid preges av hevnlyst rettet mot de som er ansvarlige for droneangrepene. Mange klager på høyt blodtrykk og frykt for høye lyder, og det har også blitt rapportert om spontanaborter som resultat av frykt for angrep. Manglende ansvarliggjøring og rettferdighet for ofrene øker følelsen av avmakt og fortvilelse, og fører til sinne, spesielt blant menn.

Såkalte ”signature strikes” dreper på grunnlag av spesielt definerte typer oppførsel man assosierer med terrorister eller terroristorganisasjoner. Den tilsynelatende vilkårligheten og hemmeligholdet rundt hvem som kan drepes, og på hvilket grunnlag, bidrar til en konstant tilstand av angst. Rapporten, Traumatising Skies, konkluderer med at bare det å bo i et rammet område er tilstrekkelig til å utvikle alvorlige psykologiske lidelser, og kaller dette grusom, inhuman og nedverdigende behandling av sivile, et brudd på den jemenittiske befolkningens grunnleggende menneskerettigheter.

Teamene
Fra USAs president, som hver tirsdag går gjennom en ”Kill List” med dronemål, til CIAs øverste juridiske embetsmann, som signerer på hvert av navnene som får dødsdommen, sprer droneprogrammets pyramide seg ut- og nedover. Kjernen i luftvåpenets droneprogram er piloten og kameraoperatøren som styrer den enkelte dronen fra store baser i Nevada, Arizona og Missouri. Men rundt seg har de bilde- og etterretningsanalytikere, flyveledere, etterretningskoordinatorer, militæradvokater, sikkerhetsobservatører, og, tusenvis av kilometer unna, folk med ansvar for at dronen tar av og returnerer som planlagt. Alt i alt kan en typisk dronepatrulje bestå av 59 individer utstasjonert i felt, 45 involvert i å kontrollerer oppdraget, og 82 som samler og analyserer data. Luftforsvaret opererer til enhver tid 65 slike patruljer, og i tillegg kommer mulige CIA-styrte operasjoner.

Skader i egne rekker
Det er ikke bare ofrene og deres familier som betaler prisen for dronekrigen, selv om det er de som bærer den absolutt tyngste byrden. Bilde- og etterretningsanalytikerne er deltagerne i dronekrigen som har tilgang til det mest fullstendige bildet av operasjonene. De er ofte unge, mange av dem kun tenåringer, med lav utdanning og begrenset erfaring fra militæret. De arbeider lange skift, tilbragt foran en skjerm med bildemateriale som konstant tikker inn fra droner på den andre siden av kloden. Dersom analytikerne observerer mistenkelig oppførsel, eller noe de mener er et våpen, gir de beskjed til piloten som kontrollerer dronens missiler. En feilaktig tolkning eller et sekunds manglende konsentrasjon kan lede et uskyldig menneske i døden. Luftforsvaret mister denne typen personale fortere enn de klarer å erstatte dem, blant annet grunnet eksponering for stress, dødelige droneangrep og de traumer dette medfører blant personalet involvert. Denne reduksjonen i personalet medfører utvidete arbeidstider og mindre ferier for de gjenværende, noe som igjen forsterker det psykiske presset.

Studier utført på droneoperatører har vist økte forekomster av post-traumatisk stresslidelse. Cian Westmoreland, som hjalp til med å sette opp kommunikasjonssystemet brukt til droneoperasjoner i Afghanistan, er en av stadig flere veteraner som har valgt å snakke ut om sine erfaringer med droneprogrammet. Westmoreland har i ettertid opplevd mareritt om sivile som har blitt drept som et resultat av hans støtte til å sette opp droneprogrammet, og han har sammen med den tidligere kameraoperatøren Brandon Bryant etablert organisasjonen Project Red Hand for varslere og deres støttespillere. Målet med organisasjonen er å oppfordre andre til å stå fram, slik at sannheten om dronekrigen og andre eksempler på overgrep kommer ut. Bryant mener han har vært involvert i drapene på rundt 1600 mennesker, og har blitt diagnostisert med post-traumatisk stresslidelse etter sin tjeneste som droneoperatør. Han har uttalt seg svært kritisk til etterretningen som ligger til grunn for angrepene, umenneskeliggjøring av målene og drap på sivile, inkludert barn.

Militære kontraktører
Denne slitasjen på personalet, og det resulterende frafallet, har gjort at mye av arbeidet med å analysere de tusenvis av timene med videomateriale fra amerikanske droner er outsourcet til private selskaper som BAE Systems og General Dynamics. Analytikerne i disse selskapene tjener nesten dobbelt så mye som en som gjør tilsvarende jobb i flyvåpenet. Tidligere erfaring med militære kontraktører viser at åpenhet og kvalitetssikring ikke nødvendigvis har høyeste prioritet. I denne sammenhengen kan det medføre drap på sivile og fortsatt manglende ansvarliggjøring.

Evig krig
Menneskerettsorganisasjonen Reprieve slo mot slutten av 2014 fast i en rapport at droneangrep iverksatt for å drepe 41 identifiserte individer i Pakistan og Jemen førte til 1147 dødsfall. Det er ingen krav om at bevis mot de drepte må presenteres offentlig, noe som medfører at alle som drepes kan stemples med merkelappen ´terrorist´ uten mulighet til å kontrollere at det faktisk stemmer. Det faktum at etterlatte ikke får vite hvorfor deres familiemedlemmer ble likvidert gjør at de ikke er i stand til å bevise deres uskyld, noe som bidrar til sosial stigmatisering. Dette er ting som bidrar til sinne og hevnlyst, noe som igjen kan styrke rekrutteringen til voldelige grupper. USA rettferdiggjør dronekrigen ved å vise til sin rett til selvforsvar mot grupper som Al Qaida. Men den konflikten som det vises til er så løst definert og så vag at dette i praksis gir USA rett til å drepe hvem som helst, og legger grunnlaget for en evig krig med global utstrekning. En krig som også kan utvides til å omfatte Europa.