Month: July 2015

Med Somalia som dronebase

Droner har blitt en stadig viktigere del av USAs krig mot terror. Fra baser i Djibouti, Etiopia og Kenya har amerikanske droner drept Al Qaida-topper, militante fra al Shabab og sivile i en årrekke. Og nå tyder mye på at den amerikanske dronekrigen, som blant annet rammer somaliske mål, også føres fra Somalia.

Støtte til Den afrikanske union
Havnebyen Kismayo i Jubaland i det sørlige Somalia har gjennomgått mye. Byen har vært en del av sultanatet Muscat, Britisk Øst-Afrika, Italiensk Somaliland, og, siden 1960, et uavhengig Somalia. Kismayo fikk hard medfart under borgerkrigen som startet i 1991, og etter 6 år under islamistisk styre tok Somalias hær, sammen med Den afrikanske unions styrker i Somalia (AMISOM), kontroll over byen i 2012.

Kismayos flyplass ligger vest for byen, og var lenge under kontroll av terrorgruppen al-Shabab. Nå er flyplassen oppgradert og i bruk, og i et befestet område holder et team med spesialoperatører fra USAs Joint Special Operations Command til.

Innrømmer ikke tilstedeværelse
USA har aldri innrømmet at Somalia benyttes som base for landets dronekrig. Men det er det flere andre som hevder. I et intervju med tidsskriftet Foreign Policy uttaler Abdighani Abdi Jama, minister i den regionale administrasjonen i Kismayo, at omkring 40 amerikanske operatører er stasjonert ved flyplassen. Den enslige flystripen benyttes, i følge Jama, som utgangspunkt for amerikanske hemmelige operasjoner, noe som bekreftes av Jubalands Minister for planlegging, internasjonalt samarbeid og humanitære affærer, Mohamed Nur Iftin, og den kenyanske brigadegeneralen Daniel Bartonjo, i AMISOM.

Kilder i Somalias regjering og AMISOM hevdetr tillegg at USA opererer fra en nedlagt base i Baledogle brukt av det somaliske flyvåpenet under Den kalde krigen, og estimerer at 30-40 amerikanske militærpersonell driver antiterror-operasjoner, inkludert droneangrep, derfra. En talsmann for USAs African Command (AFRICOM) nektet å svare på hvor amerikanske styrker i Afrika er utplassert, og hevdet at det ikke er blant disse soldatenes oppgaver å involvere seg i direkte trefninger med ”fiendtlige styrker.”

Økt tilstedeværelse
USAs AFRICOM ble etablert i 2007, som en samling av amerikansk militær aktivitet i afrikanske land. Siden opprettelsen har budsjettmidlene til AFRICOM økt betraktelig, og det har vært en markant oppgang i amerikanske operasjoner, amerikansk militær bistand og amerikanske militærbaser i Afrika. Bare i 2014 var antallet operasjoner, øvelser og militære aktiviteter på 674, og til tross for omfattende hemmelighold, er det klart at disse ikke kun omfatter opplæring eller støtte til afrikanske styrker. Det har vært begrenset mediedekning av denne tilstedeværelsen, og lite offentlig innsyn.

Obama-administrasjonen innrømmet i fjor at amerikanske tropper hadde operert inne i Somalia i flere år. Etter at USA trakk seg ut av landet i kjølvannet av Black Hawk-styrten som ledet til lynsjingen av amerikanske soldater i 1993 trodde man at militære operasjoner i landet ble gjennomført av soldater fra baser utenfor Somalia. Nå deltar amerikanske spesialstyrker i felles operasjoner med AMISOM-tropper, i tillegg til å forsyne dem med etterretning og opplæring.

Militære kontraktører
USA har deltatt i opplæringen av den somaliske kommandostyrken Gaashaan, og er nå involvert i opplæringen av en ny bataljon, Danab, som skal tjene som modell for en framtidig nasjonal hær, med soldater fra flere klaner og regioner. Denne elitestyrken trenes ved et anlegg drevet av den private kontraktøren Bancroft Global Development i Baledogle. Og mens Bancroft hevder at de ikke har noe med amerikanske myndigheter å gjøre, er det mye som tyder på det motsatte. Bankcroft har en kontrakt med Uganda om opplæring av somaliske styrker, og så refunderer USA kostnadene for dette til Uganda. På den måten unngår amerikanske myndigheter en inngående granskning en direkte kontrakt ville nødvendiggjort.

Måten Bancroft og andre kontraktører, samt USAs styrker, opererer i et land som Somalia, skaper svært begrenset innsyn og åpner for misbruk, korrupsjon, og overgrep som trolig ikke vil bli avdekket. Det er vanskelig å vite hvilken innvirkning disse aktørenes tilstedeværelse har på sivilbefolkningen, og myndighetene som tar over områder tidligere kontrollert av al Shabab inkluderer ofte krigsherrer og tidligere al Shabab-medlemmer , oghar ikke nødvendigvis demokrati og menneskerettigheter øverst på agendaen.

Negativt på lang sikt
Til tross for at USAs støtten har vært velkommen blant dem som kjemper mot al Shabab, og har bidratt til å frata terrororganisasjonen kontroll over store deler av landet, er det likevel langt igjen til en seier over organisasjonen. Al Shabab har trukket seg tilbake, omgruppert, og fokuserer nå på angrep på mål i andre land, som Kenya. Ensidig fokus på militære virkemidler gjør lite for å endre den sosiopolitiske konteksten som har gitt så god grobunn for al-Shabab.

FN advarte i 2012 om at dronetrafikken over Somalia var så tett at den utgjorde en fare for annen flytrafikk. Flere uautoriserte droneflyvninger ble registrert, og en FN-talsmann uttalte at USAs dronekrig i landet kunne være et brudd på den internasjonale våpenembargoen mot Somalia. Og somaliske myndigheter har etter sigende unntatt internasjonale styrker som opererer i landet fra nasjonal og internasjonal lovgivning.

Denne kombinasjonen av private militære kontraktører med mye makt og få begrensninger, amerikanske spesialstyrker med mye makt og få begrensninger, amerikanske spesialstyrker med hemmelige operasjoner uten demokratisk innsyn eller kontroll, og krigsherrer ved makten under oppsyn av amerikanske droner har blitt rettferdiggjort som en effektiv måte å konfrontere al-Shabab. Men for å bygge et stabilt og demokratisk Somalia kan denne kombinasjonen på lang sikt vise seg å være kontraproduktiv.