Dronekrigens ofre

I slutten av april skjedde noe litt utenom det vanlige. Barack Obama gikk ut og beklaget at to sivile menn ble drept i et amerikansk droneangrep i Pakistan. Obama sendte sine dyptfølte kondolanser til de to mennenes familier, tok på seg det hele og fulle ansvar for de to dødsfallene, og lovet en granskning av angrepet. For å unngå unødvendig høye forventninger la han imidlertid raskt til at han gikk ut i fra at en granskning ikke ville avdekke noe ulovlig.

Omfattende overvåkning
De to mennene var den amerikanske utviklingseksperten dr. Warren Weinstein og den italienske bistandsarbeideren Giovanni Lo Porto. De ble bortført i henholdsvis 2011 og 2012, og holdt fanget av Al Qaida i en leir i Sør-Waziristan i Pakistan, ikke langt fra den afghanske grensen. Det amerikanske droneangrepet mot leiren kom i januar i år, etter hundrevis av timer med overvåkning. Angrepet var rettet mot påstått viktige militære mål, uten at CIA var klar over at de to vestlige gislene også befant seg på stedet.

Det som gjør denne hendelsen til noe utenom det vanlige, er åpenheten fra Washingtons side. Bare i Pakistan regner man med at opp mot 1000 sivile er drept i amerikanske droneangrep siden 2004, og den amerikanske administrasjonen er vanligvis ikke åpen om navnene på de som blir drept i disse angrepene eller hva som ligger bak beslutningen om å gå til angrep.

Uklart hvem som drepes
To sivile vestlige ofre fører til en offisiell beklagelse, mens nesten 1000 pakistanske ikke engang fortjener den anerkjennelsen det ville være å offentliggjøre navnene deres eller årsaken til at de ble drept. Kravet burde selvsagt være at de som står bak angrepene som tar livet av uskyldige sivile burde holdes ansvarlige for disse. Men det er ingen grunn til å tro at disse ofrene skal behandles på en måte vi forventer av en rettsstat. De er bare nok et bidrag til det store sorte hullet som er USAs dronekrig.

Det er mye som tyder på at CIA, tidligere spionbyrå nå paramilitær likvideringsekspert, generelt mangler forståelse for hvem de dreper. Kanskje en logisk konsekvens av et system som klassifiserer alle menn i militær alder som militante inntil det motsatte er bevist. I en dronekrig som ikke stiller særlig høye krav til bevisførsel vil konsekvensene av en slik retningslinje nødvendigvis bli blodige, og ramme langt flere enn de som internasjonal humanitærrett ville klassifisere som lovlige militære mål.

Påståtte militante likvideres gjennom såkalte ”signature strikes”, angrep på personer hvis adferdsmønster indikerer at de er involvert i terrorvirksomhet, med alle de unøyaktigheter og feiltagelser dette kan medføre. Rundt 25 % av de drepte i dronekrigen i Pakistan blir kategorisert som ”andre militante”, og ikke identifisert ved navn eller gruppetilhørighet. Det er manglende informasjon om hvor mange som faktisk blir drept i droneangrep, og ved flere anledninger har angrep tatt livet av påståtte militante som CIA ikke visste at befant seg på stedet.

Norges rolle
Norge produserer ikke egne kampdroner. I hvert fall ikke ennå. Men norske selskaper produserer overvåkningsdroner som har blitt brukt under krigen i Afghanistan, og tjener gode penger på å levere deler og teknologi til andre lands kampdroner. På den måten er Norge, og selskaper som Chemring Nobel, Prox Dynamics og Nammo, ikke bare involvert i dronekrigen, vi profiterer på den.

Utenriksdepartementets holdning til dette i 2013, uttrykt av daværende statssekretær Gry Larsen, var at det ikke var Norges problem om norske våpen ble brukt på måter som bryter humanitærretten og internasjonale menneskerettigheter. Dette synes ikke å sammenfalle med Norges eksportkontrollregelverk, som eksplisitt uttrykker at faren for at utstyr eller teknologi kan bli brukt på en måte som bryter humanitærretten skal vurderes ved eksport av forsvarsmateriell, og kan være grunn til å avstå fra utsteding av eksportlisens. Og selv når det er noen av våre nærmeste allierte som er ansvarlige for en militær praksis som er lite forenlig med hva internasjonal lovgivning tillater, burde varsellampene blinke.

Krigens ofre
Dronekrigen har vokst og blitt noe annet enn det den startet som. I følge New York Times har CIA kommet til enighet med Pakistan om at de fritt kan drepe medlemmer av Al Qaida i landet dersom de også angriper andre grupper Pakistans myndigheter anser som brysomme. I andre land rammet av dronekrigen, som Yemen og Somalia, ser angrepene på militante grupper mer ut som deltagelse på en av sidene i en borgerkrig enn et konstruktivt forsøk på å redusere terrorisme.

Washington påstår, uten å underbygge dette på noen måte, at droneangrepene har avverget terroraksjoner som ville kostet sivile liv, men det er kanskje verdt å stille spørsmålstegn ved en beslutning om å ofre nesten 1000 sivile for å muligens redde et ukjent antall andre.

Mens dronekrigens henrettelser uten rettssak fortsetter med uforminsket styrke, sitter hundrevis av familier i Pakistan, Jemen og Somalia og lurer på hvorfor barna, søsknene og foreldrene deres ble drept. Det er usikkert om de noensinne vil få svar på det. Men det som er ganske sikkert, er at landet som drepte dem ikke kommer til å beklage det.

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s