Month: May 2014

Hvorfor betaler det norske oljefondet for dronekrig?

0691403Innlegget er skrevet for Fredslaget av Kevin Lo, rådgiver i Reprieve UK, i forbindelse med lanseringen av vår nye blogg “www.stansdronekrigen.wordpress.com“. 

This blog post is written for the Norwegian Peace Association (NPA) by Kevin Lo, CSR Advocate at Reprieve UK. Read the english version “Why is the Norwegian pension fund paying for drone warfare?” here. More about Norwegian Peace Association’s campaign on ending drone warfare here.

Den norske statens pensjonsfond utland, også kalt oljefondet, er med sine  5100 milliarder norske kroner det største fondet i verden (ved utgangen av 2013). I tillegg til å inneha denne finansielle tyngden, har fondet også vært villig til å engasjere seg i selskapene de investerer i ved å komme med aksjonærforslag og stemme på selskapenes generalforsamlinger. Oljefondet har på denne måten vist at de har en tro på at Norge kan bidra til å bedre selskapenes samfunnsansvar gjennom prinsipper for eierstyring og selskapsledelse.

Da Norges Bank denne måneden annonserte at de ønsket å øke fondets investeringsandel fra dagens 60% opp til 70%, gikk påtroppende Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre ut og advarte Norges Bank og Finansdepartementet. Støre uttalte at en slik investeringsutvidelse vil kreve at de gjennomfører en sterk og detaljert avveiing av hva som må til for å være en ansvarlig eier.

Hva har egentlig norske myndigheter gjort for å sikre ansvarlige investeringer?

Coat_of_arms_of_Norway.svgOljefondet har siden 2004 hatt et sett med etiske retningslinjer og et etikkråd som overvåker fondets investeringer. Fondets etiske retningslinjer ekskluderer investeringer i selskaper som ”produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper.” Etikkrådet skal sørge for at oljefondet ikke investerer der det er en ”uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til, eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene […], alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner […], eller andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer.”

Dessverre har ikke disse flotte setningene fått noen betydning i praksis. Etikkrådet har ekskludert noen selskaper i visse kategorier, men en lang rekke andre selskaper innen våpenindustrien fortsetter å nyte godt av Norges investeringer.

Reprieve er en londonbasert organisasjon som adresserer menneskerettighetsbrudd begått i krigen mot terror og tilbyr rettshjelp. Vi representerer ofre for droneangrep og deres familier, Guantánamo-fanger og mennesker som på bakgrunn av anti terror-tiltak blir drept rundt om i verden. I oktober 2012 kontaktet vi i Reprieve det norske etikkrådet for å gjøre dem oppmerksomme på investeringer i følgende fire selskaper som produserer komponenter til Predator- og Reaperdroner: GE Intelligent Platforms, Cobham, Ultra Electronics Holdings, og Roke Manor Research. Les mer om disse selskapene nederst i denne artikkelen.

800px-Stortinget_2009 800px-RAF_Reaper_MQ-9_Remotely_Piloted_Air_System_MOD_45152585

 

Gjennom disse investeringene er Norge innblandet i USAs droneprogram.

Slik støtter den norske staten USAs droneprogram som bryter sterkt med internasjonale menneskerettigheter. Byrået for undersøkende journalistikk (TBIJ) har avslørt at mellom 2951 og 4730 mennesker er blitt drept i Pakistan, Jemen og Somalia, mellom juni 2004 og april 2014. Minst 181 av disse er barn. Reprieve avslørte senest at droneangrepet i Al-Bayda i Jemen 19. april i år, tok livet av fire uskyldige bygningsarbeidere på vei til jobb. 20 barn ble etterlatt uten fedre etter dette angrepet. Enda flere barn har mistet sine foreldre i andre droneangrep, eller har selv store lidelser på grunn av skader fra rakettsplinter. Folk som spares for døden eller fysiske skader lider på sin side ofte av sterke psykologiske traumer, som følge av at dronenes konstante summing i luften over hodene deres. De lever i frykt og mange tør ikke gå til skolen, til markedet eller i bryllup.

I et CIA-angrep i Pakistan ble 67 år gamle Mammana Bibi drept av en drone mens hun høstet grønnsaker like ved sitt eget hjem. Mammanas barnebarn, 9 år gamle Nabeela, 5 år gamle Asma og 13 år gamle Zubair, lekte like ved da raketten traff jordet. Alle de tre barna måtte gjennom flerfoldige operasjoner og lider nå av permanente skader etter å ha blitt truffet av splinter fra raketten. To av barna reiste senere sammen med sin far til den amerikanske kongressen for å fortelle historien om hvordan deres bestemor ble drept. Disse historiene gir en stemme til de mange sivile som fortsatt lever under droneprogrammets terror.

800px-Women_and_girls_in_Qamber,_Shadadkot,_north-west_Sindh,_Pakistan_(8406155976)

Etikkrådet konfrontert med bekymringene fra Reprieve

Da etikkrådet ble konfrontert av oss i Reprieve, svarte de dessverre at deres etiske retningslinjer kun ekskluderte våpen som ”kun kan brukes i strid med humanitære prinsipper”, som for eksempel ”atomvåpen”, ”landminer” og ”klaseammunisjon”.  Videre uttalte Etikkrådet at listen over våpensystemer i de etiske retningslinjene var uttømmende og at droner ikke var på denne listen fordi ”de ikke anså at all bruk av disse våpnene nødvendigvis  ville bryte med de uttalte prinsippene”.

Til tross for de etiske retningslinjenes sterke språk, og at retningslinjene også er ledende internasjonalt når det kommer til å følge humanitære prinsipper, etiske normer og menneskerettigheter, utgjør Norges bruk av disse etiske reglene et alvorlig smutthull der landets penger blir brukt på dronekrig. Reprieve vil derfor fortsette å arbeide for at Stortinget og etikkrådet skal gjenoppta denne saken, endre sin posisjon og trekke disse investeringene.

Vi håper Norge vil bruke sin innflytelse til å støtte menneskerettighetene, ikke bryte dem.

 

reprievelogoFor mer informasjon om droner og andre saker relatert til menneskerettighetsbrudd i sammenheng med anti-terrortiltak rundt om i verden, besøk www.reprieve.org.uk eller send oss en epost på info@reprieve.org.uk. Denne sakens kilder kan leses i den engelske versjonen: Blog Post on Norwegian Oil Fund & Drones

 


Beskrivelse av selskapene og det norske oljefondets eierandeler:

GE Intelligent Platforms Ltd (GEIP) (tidligere Radstone Ltd)
Dette britiske selskapet kaller seg selv ”the UAV company” (UAV = ubemannede luftfartøy), og har vært involvert i produksjonen av essensielle komponenter for Predator-dronene. I en artikkel i 2006 ble det uttalt at ”de ubemannede Predator-dronenes ”hjerne” ble laget av Radstone Ltd i Towcester, Northamptonshire. Selskapet produserer datahardware som kontrollerer dronene og som gjør det mulig for CIA å peke ut Al-Qaeda-mistenkte.” Radstones administrerende direktør Charles Peterson har også sagt at ”Predatordronene kunne ikke flydd uten Radstones teknologi”.

Norge eier i dag 0.07% i GE Intelligent Platforms Ltd (GEIP), tidligere Radstone Ltd (tilsvarer en markedsverdi på over 12 milliarder norske kroner)

Cobham PLC
I følge Cobham selv, spiller deres kommunikasjons- og radarkomponenter, samt undersystemer en viktig rolle i moderne droner, inkludert General Atomics’ Predator-droner. Cobham har også slått seg sammen med ”General Atomics Aeronautical Systems” (GA-ASI) i utviklingen av Reaper-dronens våpenleveringssystem. GA-ASI har levert Predator og Reaper-droner til det amerikanske forsvarsdepartementet siden 1998.

Norge eier 2.24% i Cobham PLC (tilsvarer en markedsverdi på over 667 millioner norske kroner)

Ultra Electronics Holdings PLC
Ultra Electronics produserer komponenter til styring for Predator- og Reaperdronene, og uttaler at de siden oppstarten har levert kontrollsystem som flyr Predatordronene. I september 2013 greide vi i Reprieve sammen med studenter og aktivister fra People and Planet å overbevise universitetet i Edinburgh om å trekke sine investeringer i selskapet, som lå på hele 1.2 millioner pund. (Mer om dette her, red.anm)

Norge eier i dag 3.81% i Ultra Electronics (tilsvarer en markedsverdi på over 505 millioner norske kroner).

Roke Manor Research Ltd
Dette selskapet eies av Chemring Group PLC, et selskap den norske staten er medeier i gjennom Oljefondet. Roke produserer sensorteknologi, som av selskapet selv beskrives som markedets mest avanserte UAV-system for å identifisere bevegelige mål. Dette er igjen en svært verdifull teknologi i kamprelaterte situasjoner.

Norge eier i dag 3.81% av Roke Manor Research Ltd (tilsvarer en markedsverdi på over 515 millionernorske kroner)

EUs droneprogram i ny motvind?

Dette innlegget sto først på trykk i Ny Tid i Alexander Harangs spalte “Fredspolitisk utsyn”. Alexander Harang er daglig leder i Norges Fredslag. 

De EU-skeptiske fløyene i EU-parlamentet er doblet etter forrige ukes parlamentsvalg. Dette kan skape nye utfordringer for EUs planlagte utvikling av kampdroner.

Den europeiske tørsten etter kampdroner er stor. USAs dronekrig i Pakistan og Jemen har fremvist kampdronene som et effektivt krigsmiddel, hvilke enhver stormakt som driver egen terrorkriging kan ha bruk for. Israels dronekrigføring i Palestina har også vist kampdronenes potensiale. Med minimal risiko for eget personell tar stormaktene seg til rette og rydder sine fiender av veien med dronene. Som oftest dreier dette seg om ”targeted killings”, altså rene henrettelser, hvilke oftest iverksettes uten at den antatt skyldige har fått noen form for rettergang. Kina, Russland, India, Pakistan og Iran synes også å lære raskt av USA og Israel. Alle er de derfor i gang med utviklingen av egne kampdroner. Dermed er det kanskje heller ikke så rart at EU har tatt flere initiativ for å igangsette egen utvikling av kampdroner de siste årene.

EUs droneprosjekt
Innad i EU har man lenge søkt å samle europeerne om en felles utvikling av kampdroner. Drømmen er at nye EU-droner skal gjøre EU-landene uavhengige av de amerikanske og israelske kampdronene de i dag bruker. På et møte i European Defence Agency i november ble det derfor etablert en såkalt ”droneklubb”, bestående av syv EU-land. Klubben har som formål å utvikle en europeisk kampdrone for produksjon fra 2020 av. Kampdronen som skal utvikles er en såkalt Medium-altitude, long enduranse (MALE), hvilke tilsvarer den mer kjente Predator-dronen fra USA. Droneklubbens utviklingsprogram bærer derfor navnet MALE 2020. De som deltar i den europeiske droneklubben i dag er Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Spania, Polen og Hellas.

I tillegg til i droneklubben, samarbeider også EU land om annen kampdroneutvikling gjennom EUs militære struktur. Det kanskje mest omtalte samarbeidet er Neuron-prosjektet, hvor Frankrike, Sverige, Sveits, Spania, Italia og igjen Hellas deltar. Ellers har også Frankrike og Storbritannia et program for utvikling av en ny ”stealthdrone”, Telemos, som etter planen skal prøveflys i 2018.

Avhengighet til USA og Israel
I dag har både Storbritannia, Italia og Frankrike amerikanske kampdroner av typen Predator. Tyskernes kampdroner er av typen Heron, og disse er innleid fra Israel. Etter at leieavtalen går ut, vurderer også tyskerne å gå til anskaffelse av Predator-droner. Nederland har nylig også avtalt å anskaffe seg Predator-droner. Med et økende antall europeiske stater som nå går til anskaffelse av denne amerikanske kampdronen, øker også EU-landenes avhengighet av amerikansk politikk for kampdroneeksport.

170314eu

Amerikanske eksportrestriksjoner kompliserer de europeiske kampdroneanskaffelsene. Mottakerlandene får dessuten kun begrenset innsyn i den teknologien de kjøper. Dermed øker også de europeiske landenes sikkerhetspolitiske avhengighet av storebror i vest gjennom dronehandelen. Dette har blitt et tungt argument for den europeiske våpenindustrien, som nå påpeker at reell operasjonell og sikkerhetspolitisk uavhengighet i fremtidig dronekrig kun vil sikres med egne europeiskproduserte kampdroner.

Mens Storbritannia i dag har tillatelse til å bevæpne sine Predator B-droner slik amerikanerne gjør, har verken Italia eller Frankrike fått tilsvarende tillatelse fra USA. Både Frankrike og Italia er nå i forhandlinger med USA om å få lov til å bevæpne sine Predatorer på tilsvarende måte om britene. Selv om Tysklands politikk i dag er at de ikke ønsker å ha bevæpnede droner,  ønsker de å holde muligheten åpen for bevæpning av Predator i fremtiden. Dette vil uansett være avhengig av amerikansk velvilje, hvilke igjen kompliserer droneanskaffelsen.

Selskapet som produserer Predator-dronene er General Atomics. Sjefen for Predatorproduksjonen i dette selskapet, Frank Pace, ser stort potensiale for fremtidig kampdroneeksport til Europa. Dette forutsetter imidlertid at USA kommer opp med en mer liberal eksportpolitikk på feltet. Om det åpnes for å fritt kunne bevæpne Predator-dronene mener Frank Pace at både Norge, Danmark, Tyrkia og Spania kan komme til å anskaffe seg egne Predatorer. I tillegg ser han for seg en betydelig økning av Predator-eksporten til Italia og Frankrike. Om få uker forventes det at president Obama bøyer av for presset fra egen våpenindustri, og liberaliserer reglene for kampdroneeksporten.

EU-droner i motvind
En Statewatchrapport fra februar 2014 viser at EU har finansiert droneutvikling siden slutten av 1990 tallet. Over EUs ordinære forskningsbudsjett er det hittil bevilget minst 315 millioner Euro til dronebaserte utviklingsprosjekt for grensekontroll og politimyndighet. I tillegg har EU gjennom sitt Forsvarsbyrå (EDA) i økende grad kanalisert midler til militær droneutvikling. Rapporten konkluderer at minst 190 millioner Euro er kanalisert gjennom EDA til utvikling av sivil og militær droneteknologi mellom 2005 og 2011. Hovedtrykket for EDA- støtte til militær droneutvikling er i dag innrettet mot MALE 2020 programmet.

EUs kampdronedrøm er nok et eksempel på et stadig mer militarisert europeisk samarbeid. EU-motstandere i EU parlamentet varsler nå at de vil gjøre det de kan for å kutte i budsjetter og byråkrati. Og militarisme koster. Når den EU-skeptiske fløyen i parlamentet nå styrkes radikalt, er det derfor grunn til å håpe på nedskalering av EUs doneambisjoner. Motvind for EUs kampdroner kan i så fall bli medvind for et mer fredelig EU-samarbeid.

EU-resolusjon mot kampdroner bør også opp i Stortinget!

EU-parlamentet har nå tatt til motmæle mot dronekrigen. Torsdag 27. februar vedtok parlamentet med et overveldende flertall en resolusjon som fordømmer bruken av kampdroner. Denne motmakten bør inspirere til dronedebatt også på Stortinget. (21.03.14) 

Uten navn

27. februar vedtok EU-parlamentet med et overveldende flertall (534 mot 49, med 10 avholdende), en resolusjon som fordømmer bruken av kampdroner. Resolusjonens tittel er ”On the use of armed drones” og tar til orde for å motsette seg og å forby alle former for utenomrettslige mord, også det USA kaller ”targeted killings” i krigen mot terror.

Resolusjonen taler også for å inkludere væpnede droner i alle relevante nedrustnings- og eksportkontrollregimer. Kanskje viktigst på lengre sikt, tar også EU-parlamentets resolusjon til orde for å forby utvikling, produksjon og bruk av autonome våpensystem, dvs droner som kan angripe og drepe uten menneskelig involvering (såkalte drapsroboter).

Ingen av disse sakene har hittil vært oppe til behandling i Stortinget. I dag har ikke engang den sittende regjeringen formulert norsk politikk i forhold til den pågående dronekrigen i Pakistan og Jemen. Når verken regjeringen eller Stortinget uttaler seg på feltet, skyves den store dronedebatten stadig fremfor oss. Dette er både uansvarlig ovenfor det norske folk og uverdig ovenfor dronekrigens ofre.

Da dronekrigen direkte angår vår nærmeste alliertes krigspolitikk, er det forståelig at det er ubehagelig å ta opp dette til politisk behandling i Norge. Men når uskyldige i dag henrettes av kampdroner i Pakistan, Jemen og Palestina, er ikke stillheten et alternativ. Når norsk droneindustri tjener penger på dronekrig, og forsvaret tar del i denne krigen som alliert, må også norske politikere på banen. Å velge å ikke forholde dronetematikken i norsk politikk er uansvarlig. Uansett hvilke politisk pris storebror i vest vil pålegge oss for å ta dronedebatten, må denne debatten bare komme. Det er på høy tid at dronekrigen blir viet plass også på Stortingets agenda.

Pakistansk parti ber Norge stanse eksporten til dronekrigen

abrar ul-haq profilBW

Norge eksporterer i økende grad teknologi til dagens dronekrig. Abrar Ul-Haq fra Pakistans nest største parti PTI, ber Norge om å stanse eksporten av militær droneteknologi. 

Norge har en voksende militær droneindustri og produserer essensielle komponenter og teknologi for dronene som i dag dreper i land som Pakistan, Yemen og Gaza. Et eksempel er Hellfire-missilet, som får sine eksplosiver fra Chemring Nobel på Hurum. Hellfire er det mest brukte missilet i dagens dronekrig, og Chemring Nobel er
den største leverandøren av denne eksplosiven.

– I request the Norwegian government to step forward and help my people by stopping drones as this endless cycle of violence brings nothing but misery to the innocent civilians. I strongly request the Norwegian government to please stop exporting the war material which is used in the making of drones. Abrar Ul-Haq, utenrikspolitisk leder i PTI

Abrar Ul-Haq var på norgesbesøk i fjor høst for å tale på Fredslagets konferanse om ”Norge og dronekrigen i Pakistan” på Fredshuset i Oslo. Her fortalte han om hvordan dronekrigen også er kontraproduktiv i krigen mot terror.

– Killing two members of a family with drones, makes the others go for revenge. As a result they become suicide bombers and make Pakistan more unsafe. 40,000 people in Pakistan have died in terror attcks, in markets, schools,churches and mosques. All political parties in Pakistan want to see an end to the drone war, sier Ul-Haq

Ul-Haq og hans parti er kjent for tydelig motstand mot de amerikanske droneangrepene i Pakistan. Kampen mot dronekrigen var også en hovedgrunn til at PTI ble en av valgvinnerne i vårens pakistanske valg, og i dag er det pakistanske partiet som vokser raskest. Norges Fredslag ønsker å løfte Pakistanske stemmer i den norske dronedebatten. Fredslaget har derfor også formidlet Ul-Haqs ønske om at norsk eksport til dronekrigen stanser til statssekretær i UD, Bård Glad Pedersen. Fredslaget jobber for at den nye regjeringen tar avstand fra dronekrigen, og tar opp dette i møter med de som driver dronekrig i dag og i internasjonale fora som FN og NATO. Dessverre ville ikke statssekretæren kommentere på hva som er regjeringens politikk på dronekrigen.

Hva synes egentlig Pakistan om dronekrigen?

Denne artiklen ble skrevet 23.09.13 og stod senere på trykk i Ny Tid

Når vi leser om dronekrigen i norske eller vestlige medier, får som oftest norske og vestlige politikere, ”landeksperter” og forskere uttale seg. Perspektiver fra de som rammes er det færre av. Fredslaget er opptatt av å gi en stemme til våre allierte dronekrigmotstandere fra landene som i dag rammes av dronekrigen. I Pakistan har motstanden nådd nye høyder uten at dette har fått noe særlig oppmerksomhet her hjemme.

Informasjonen i dette blogginnlegget er et utdrag fra Fredslagets nyhetsoversikt over droneangrep og reaksjoner i PakistanDenne oversikten oppdateres kontinuerlig ettersom vi får informasjon om nye angrep og relevante reaksjoner fra de som rammes.

En liten gjennomgang: Dronekrigen i Pakistan

Dronekrigen er en del av USAs krig mot terror. Dronekrigen i landet har for det meste foregått i Nordvest-Pakistan og spesielt i Khyber Pakhtunkhwa og i FATA (Federally Administrated Tribal Areas). FATA er en provins i Pakistan som i hovedsak er styrt av ulike stammer og som sentralmyndighetene i Pakistan har lite kontroll over. Provinsen ligger på grensen til Afghanistan og etter krigen mot terror begynte, ble FATA skjulested og arnested for i hovedsak Pakistansk og Afghansk Taliban, samt noe al-Qaeda. FATA er et område med ugjestmildt terreng og militante stammer, et område ikke en gang britene greide å få kontroll over da de koloniserte Sør-Asia. USAs strategi for å få kontroll? Kampdroner.

Dronekrigen i Pakistan har vært og er svært kontroversiell, og konsekvensene er så mange at de fortjener et eget blogginnlegg. På ni år har minst 3400 mennesker blitt drept i droneangrep i Pakistan, av disse er minst 176 barn. Mindre enn 2% av de drepte er ”high-profile targets”. Resten er sivile, barn, eller såkalt “antatte terrorister”. Amerikanske myndigheter operer idag med et alt for vidt begrep for å definere “legitime mål” for sine droneangrep: Alle menn i “militær alder” i området dronen slipper bomber anses for å være kjempende/militante/terrormistenkte. Befolkningen i Nordvest-Pakistan preges av stress, frykt, og traumer. Folk forteller at de ikke tør å gå til markedet eller i sosiale lag i frykt for angrep. “Double tap”-angrepene – hvor man bomber samme mål to ganger på rad – gjør at folk ikke tør å komme skadede til unnsetning i frykt for å selv bli drept. En annen svært kritikkverdig praksis, er USAs såkalte “signature-strikes”, som velger ut mål basert på oppførsel og utseende. Sinne mot USA har også motivert innbyggere til å bli med i terroristgrupper.

Få et bedre innblikk i hvordan det er å bo under dronene i Pakistan:

 

Hva synes egentlig Pakistanere om dronekrigen?

Det finnes selvfølgelig ikke én felles mening om dronekrigen i Pakistan. Men det er trygt å si at den folkelige motstanden mot dronekrigen har vært enorm i mange år, hvor demonstrasjoner er blitt holdt like hyppig som droneangrep har funnet sted. Den siste tiden er motstanden blitt stadig mer synlig på politisk nivå, både nasjonalt og internasjonalt.

Kritikk mot dronekrigen ble avgjørende Pakistans nasjonalvalg
I 2013 ble det avholdt valg i Pakistan, og var det én ting lederne for de største partiene hadde til felles, var det lovnader om å stanse USAs dronekrig i landet. Det at de store partiene forsøkte å vinne velgernes stemmer ved å være imot dronekrigen, beviser at den folkelige motstanden mot dronekrigen er stor. Statsministerkandidat og tidligere cricketstjerne, Imran Khan, ledet i valgkampen 100 000 mennesker i en protestmarsj mot dronekrigen, fra Islamabad til Nordvest-Pakistan. Vinner av valget, statsminister Nawaz Sharif, har også satt dronekrigen høyt på sin agenda nå når han har tatt over makten i landet.

Frem til etter valget, har det vært vanskelig å vite hva myndighetene og Pakistans mektige hær og etterretningstjeneste, ISI, egentlig har ment om droneangrepene i landet. Dette er komplekse institusjoner med ulike interessenter innad. Samtidig som myndighetene har uttalt seg kritisk til krigen, forteller ISI at det har vært “en felles forståelse” mellom USA og Pakistan, og tidligere president Musharraf innrømmet i april i 2013 at de hadde vært med på å autorisere droneangrep i landet. Nawaz Sharif har uttalt at Pakistan nå kun har ett standpunkt på dronekrigen i landet, og at det ikke vil inngås noen hemmelige avtaler med USA som lar de fortsette dronekrigen.

imran og navaz Valg 2013: Imran Khan og Nawaz Sharif

29. Juli 2013: Pakistans ambassadør i USA ber om å stanse dronekrigen
I en samtale mellom general og Hvite Hus-rådgiver Douglas Lute i juli og Pakistans ambassadør i USA, Sherry Rehman, ba ambassadøren om at dronekrigen i Pakistan nå må stanses. Hun pekte på hvordan droneangrepene er kontraproduktive i krigen mot terror: De fører til en økt rekruttering til terroristgrupper, ikke det motsatte.

       “We will seek an end to drone strikes and there will be no compromise on that,” -Pakistans ambassadør i USA, Sherry Rehman

19. august 2013: Dronekrigen sentralt i Nawaz Sharifs første tale til nasjonen
I Nawaz Sharifs første tale til nasjonen som statsminister, gjentok han at han vil jobbe for å stanse dronekrigen. Han vil også invitere ekstremistgrupper til dialog om våpenhvile og for å inngå kompromisser.

20. august 2013: Pakistan til FNs sikkerhetsråd: ”Stans droneangrepene!”
I en åpen debatt i FNs sikkerhetsråd om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt, uttalte Pakistans FN-ambassadør at droneangrepene undergraver internasjonal humanitærrett og må stanses. Han tok til orde for å satse på forhandlinger, ikke droneangrep.

23. august 2013: Punjab fordømmer dronekrigen i ny resolusjon
En resolusjon som tydelig fordømmer amerikanske droneangrep på Pakistansk jord ble 23. august enstemmig vedtatt i Punjab, Pakistans største provins. Resolusjonen peker på at droneangrepene undergraver både Pakistans suverenitet og fundamentale menneskerettigheter. Provinsen ber statsministeren om å spille en tydelig og effektiv rolle for å stanse både droneangrep og terrorisme i landet.

30. august 2013: Vil ta opp dronekrigen i FNs generalforsamling
Pakistan vil komme med en formell protest mot dronekrigen under FNs generalforsamling i høst. Budskapet vil være at droneangrepene er kontraproduktive, krenker Pakistans suverenitet og bryter med internasjonale lover og må derfor stanse. Pakistanske myndigheter viser til FNs generalsekretærs kritikk mot droneangrepene i Pakistan, og sier de forventer støtte fra EU-land i FN. Dette vil bli første gang Pakistanske myndigheter tar opp dronekrigen på høyeste nivå i FN, noe som blir omtalt som et betydelig skifte i Pakistansk politikk på dronekrigen.

9. september 2013: Tverrpolitisk enighet om å stanse dronekrigen
Under forrige “All Parties Conference” i Islamabad, fikk Pakistanske myndigheter støtte fra de andre partiene om å starte forhandlinger med Taliban og å ta opp dronekrigen i FNs sikkerhetsråd på bakgrunn av at den bryter med internasjonal rett. Partiene noterte seg at USA fortsetter droneangrepene til tross for gjentatte protester fra de demokratisk valgte myndighetene, og på bakgrunn av dette uttalte de at angrepene krenker Pakistans suverenitet og et hinder for arbeidet med å eliminere terrorfaren og ekstremismen i landet.

11. september 2013: Pakistan kritiserer dronekrigen i FNs menneskerettighetsråd
Pakistans FN-ambassadør i Geneve tok opp konsekvensene av dronekrigen under åpningen av den 24. sesjonen i FN menneskerettighetsråd. Ambassadøren peker på at dronekrigen i Pakistan har ført til store sivile tap og sosiale og økonomiske kostnader for landet. Han nevnte også at angrepene bryter internasjonal humanitærrett, menneskerettighetene, krenker Pakistans suverenitet og at de er kontraproduktive i krigen mot terror. Mer informasjon her.

19. september 2013: Ber sikkerhetsrådet om hjelp til å stanse dronekrigen
Under en diskusjon i FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Afghanistan, tok Pakistans FN-ambassadør igjen til orde for å stanse dronekrigen. Ambassadør Khan pekte på at dronekrigen har drept for mange sivile, bryter internasjonal lov, respekterer ikke landets suverenitet og hindrer Pakistan i å bekjempe terrorisme. Ambassadøren ba om at angrepene stanser og pekte på at det haster med å få igang fredsforhandlinger og dialog.

Støtt Pakistan i FN!

Dette er klar tale: Pakistan vil stanse dronekrigen. Og når et land som bombes av en stat som ikke er i noen erklært krig med landet ber om en stans, bør andre land lytte til dette og ta grep. Nå når Pakistan ber verdenssamfunnet om å reagere ved å ta opp dronekrigen i ulike FN-fora, bør land være med å legge press på USA ved å komme med offentlige støtteerklæringer til Pakistan. Norge har et internasjonalt rykte på seg for å være en fredsnasjon, og har nå en sjanse til å leve opp til dette ryktet ved å støtte Pakistan i FN og ta til orde for en stans i USAs dronekrig.

UKAS HELT: EDINBURGH UNIVERSITY

Edinburgh University trakk høsten 2013 sine investeringer i leverandør av komponenter til amerikanske droner.

edin uniEtter press fra studentgrupper og andre britiske organisasjoner, trekker Edinburgh University sin investering på ca 14,3 millioner NOK i det britiske selskapet Ultra Electronics, fordi selskapet produserer komponenter til USAs kampdroner Predator og Reaper. Disse dronene brukes hyppig av USA i droneangrep i land som Pakistan og Yemen.

Ultra Electronics utvikler komponenter til navigeringssystemene for de amerikanske kampdronene Predator og Reaper. Edinburgh University uttaler at Ultra Electronics ikke tar sosialt ansvar ved å levere komponenter som brukes til å utføre droneangrep, og trekker derfor investeringene. Etter prestisjeuniversitetene Oxford og Cambridge, har Edinburgh University den tredje største investeringsporteføljen med 230 millioner pund som investeres i ulike selskaper. Ved å trekke investeringene, sender universitetet et tydelig signal om at de ikke støtter selskaper som profitterer på dronekrig.

Dette er en viktig seier, og heder og ære skal gå til både aktivistene og universitet. Denne handlingen viser at ansvaret for dagens dronekrig er delt. Leverer du komponenter til kampdroner som brukes i Pakistan, er du medansvarlig i drapene som begås. Investerer du i et selskap som leverer komponenter, har du også ansvar for dette. Dessverre er ikke dette en veldig utbredt holdning, og derfor er Edinburgh University ukas helt.

(PS: Norge leverer komponenter til blant annet Hellfire-missilet som henger på Predator og Reaper-dronen. Liste over norsk droneindustri finner du her).